Torsdag 25. april 2024 kl. 11:00 - 13:00
Mandag
1
Mai
2023
1. mai ble stiftet som arbeidernes dag i 1889 under en internasjonal arbeiderkongress i Paris. Datoen ble valgt til minne om et arbeideropprør ved Haymarket i Chicago den 4. mai 1886 hvor syv politimenn og minst fire sivile mistet livet.
Den første 1. mai-markeringen i Norge var i 1890. Da krevde demonstrantene at arbeidsdagen skulle kortes ned til åtte timer under parolen: «8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile». Lange arbeidsdager på 11-12 timer seks dager i uken var på den tiden vanlig både for voksne og barn, og skapte store problemer både sosialt og for folks helse.
Arbeidernes dag har vært offisiell flaggdag i Norge siden 1935 og offentlig høytidsdag siden 1947.
Arbeidernes dag
Arbeidernes dag er en offentlig fridag. Folk flest har fri, og skoler og de fleste bedrifter er stengt.
1. mai markeres av arbeiderbevegelsen og andre på politikkens venstreside. Demonstrasjonstog med paroler på bannere er vanlig, og demonstrantene synger gjerne arbeidersanger, som for eksempel "Internasjonalen", i toget. Før og etter toget er det samlinger og 1. mai-taler med appeller om solidaritet og samhold.
Det er Landsorganisasjonen (LO) og organisasjonens lokale kontorer som er hovedarrangør for markeringen av arbeidernes dag. LO har en offisiell parole, mens fagforeningene ofte bærer egne faner med lokale krav i tillegg.