Onsdag 17 Mai 2023
Grunnlovsdag
Norges Grunnlov ble enstemmig vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 16. mai 1814, og ble signert dagen etter, 17. mai 1814. Selve feiringen av Grunnlovsdagen startet i 1836 da dagen ble innstiftet som nasjonaldag. Det har i perioder vært konflikt rundt 17. mai-feiringen i Norge, og de aller første feiringene var preget av politiske motsetninger. Under Tysklands okkupasjon av Norge under andre verdenskrig (1940–45) var 17. mai-feiring forbudt.

17. mai er nasjonaldagen i Norge. Dagen er offisiell høytidsdag og flaggdag og markerer at Norges grunnlov ble signert på Eidsvoll i 1814.

Grunnlovsdag er en offentlig fridag. Folk flest har fri, og skoler og de fleste bedrifter er stengt.

Grunnlovsdagen er en festdag for alle i Norge, men æresgjestene er barna. Folk kler seg i sin fineste stas, og har du bunad, Norges nasjonaldrakt, er 17. mai dagen å ha den på!

17. mai kalles ofte barnas dag, og der andre land gjerne feirer sin uavhengighet med militær-parader, tok dikter og nobelprisvinner i litteratur, Bjørnstjerne Bjørnson, initiativ til barnetog i stedet. Det første barnetoget gikk i Oslo i 1870 og besto av bare gutter. Fra 1889 fikk også jentene være med.

Skolebarn og musikkorps går sammen i tog, hvor barna vifter med norske flagg og roper hurra eller synger med når korpset spiller. Alle andre står langs paraderuta og ser på og vinker til barna. Iskrem, brus og pølser topper barnas festmeny, og det er en uskreven regel for mange at ungene får skeie ut og spise så mange is de orker på denne ene dagen.





2024 © Knarvik Frivilligsentral